Da jeg våknet neste morgen var jeg veldig sulten.  Så jeg måtte finne en minibank for å få kjøpt frokost, fordi jeg ikke hadde Japanske penger, som forresten heter yen. Jeg gikk ut av hotellet for å finne en minibank. Jeg gikk ned på en t-bane stasjon men jeg så ingen minibank. I Japan er det folk som jobber med og dytte folk inn på t-baner. Og jeg ble dyttet inn på en t-bane av en Japaner som hadde denne jobben. Jeg prøvde å si at jeg bare så etter en minibank, og at jeg ikke skulle ta t-banen, men han ville ikke høre.


Det var så trangt på t-banen at jeg nesten ikke fikk puste. Det var så trangt at når t-banene stoppet falt jeg ut. Heldigvis var det bare noen hundre meter unna Hotellet. Det sto en minibank utenfor hotellet. Den var nesten umulig å bruke fordi jeg ikke kan lese Japansk, men jeg fikk noen yen ut av den. Så kjøpte jeg frokost.